HHK – Sikkerhetsutstyr

Personlig sikkerhetsutstyr

Med personlig sikkerhetsutstyr mener vi alt du kan/bør ha på deg selv. Forskjellen mellom en redningsvest og en flytevest er at redningsvesten kan blåse seg opp og snur kroppen slik at nesen peker i været, og at den skal ha en løsning for at du kan heises ut av vannet i vesten.

Briller gjør jobben som fører mye enklere. Selv om vanlige “raske briller” ofte fungerer fint kan vi på det sterkeste anbefale en slik type som dekker rundt øyner og har bånd rundt hodet. Det blir et helt upåvirket syn, spesielt når det er mye vind og det kommer sjøsprøyt over deg som fører.

Når vi kjører praktisk del på vannscooter er det pålagt å ha på seg en CE-godkjent hjelm. Vi anbefaler det på det sterkeste å også bruke det utenom kurset.

En håndholdt VHF som du standard har på deg når du kjører kan være helt avgjørende i tilfelle du havner over bord. Spesielt de med DSC-funksjon som kan sende MOB (mann over bord) melding. Vi kommer tilbake til det.

Personlig AIS er en nødpeilesender som gjør deg synlig på kartplotteren til fartøy som har AIS mottaker om bord.

En lykt og kniv er viktig verktøy til å hå på deg når man skal redde seg selv eller andre. Det er mange ting man kan sette seg fast i, og for å kunne se hva som må til er det viktig med lys!

Nå har vi gått gjennom det som en bør ha på seg. Vi fortsetter med det som er lurt å ha om bord i båten.

Generell sikkerhetsutstyr

AIS står for Automatisk Identifikasjonssystem. Det er en global løsning for identifisering av skip gjennom GPS signaler. Systemet både sender om mottar posisjoner og kan derfor vise posisjoner til andre skip på kartplotteren. Det inneholder informasjon som navn, kallesignal, størrelse og mmsi. Det er mulig å sette systemet i “stille” modus, noe som gjør at fartøyet ditt ikke lenger er synlig hos andre.

Fastmontert VHF har langt større rekkevidde enn håndholdt VHF. Dette er på grunn av strømtilførsel og kan derfor sende langt kraftigere signaler. Det er som oftest også i kombinasjon med en lengre antenne.

EPIRB står for Emergency Position Indicating Radio Beacon og fungerer slik at den ved aktivering sender et nødsignal med all nødvendig informasjon over GPS systemet. Noen modeller er montert opp ned på fartøyet og blir aktivert etter en viss antall sekunder i snudd posisjon, for eksempel når den flyter etter et forlis.

Elektronisk og mekanisk utstyr

Drivanker og dregg kan være avgjørende for utfallet når man for eksempel får motorstopp. Et drivanker vil både senke fart og holde båten i en riktig vinkel i forhold til vær og vind. Det er lurt å hive dreggen eller et anker selv om det er for dypt enda. Det vil da gripe tak så fort det er forhold til det, gjerne før man treffer et skjær. Husk å sjekke om enden på tauet/kjetting sitter fast i båten!

Å velge et førstehjelpskit er ikke så lett. Det er viktig å ha formålet i tankene og den bør inneholder det man trenger for de mest forekommende ulykker om bord i båt. Tenk for eksempel på hypotermi, brannfare, og kuttskader fra sjøbunn eller propellere.

Brannslukkere er en selvfølge å ha med. Her finnes det også mange typer som man kan kjøpe. Det finnes også fastmonterte selv-utløsende løsninger for større fartøy/motorrom. Sjekk om fartøyet du bruker har det, og hvordan det fungerer. Når det først brenner er det for seint å sette seg inn i det!

Dødmannsknapp er noe man enkelt tar for gitt. Gjerne sjekk regelmessig om den fungerer som det skal. Også nyere trådløse modeller trenger vedlikehold som å skifte et batteri.

En flåte finnes i forskjellige størrelser, alt etter behovet. Det er helt klart den tryggeste løsningen å ha når båten har forlist. I en slik flåte finnes det førstehjelpsutstyr, thermodrakter, matrasjoner og pyrotekniske signaler (lyssignaler i form av flamme). Er du ofte med fartøyet over utsatte havområder eller lange avstander fra land bør du vurdere om å ha en slik flåte om bord.

Til slutt

Vedlikehold av sikkerhetsutstyr består av regelmessige sjekk. Det er lurt å lage en egen sjekkliste for å minne deg selv på dette. Du kan begynne med å sjekke vesten når du tar det på. Er alle glidelås lukket og i orden? Er det rift eller kuttskader på den? Har den vært våt etter sist bruk? Noen vester tåler det, andre ikke.

Så kommer alle de andre ting som har nevnt i denne leksjonen. Funker det som det skal, og er alt plassert der jeg forventer det. Og hvert år, gjerne ved avslutningen av sesongen kan du sjekke om utløpsdatoer er i orden. Du kan for eksempel lagre vestene tørt og varmt.