HHK – Skrog: typer, begrep, egenskaper og begrensninger

Fartøytyper

Det er bruksområdet og behov som bestemmer formen av et skrog. Alle typer nevnt ovenfor har sine fordeler og ulemper.

Et dyp v-bunn skrog er et planerende skrog som vi finner mest av hos båter som kan oppnå høy fart, og samtidig kan betegnes som fritidsbåt. Skroget er beregnet til å fungere best når den er på plan. Du kan legge merke til at en båt med et planende skrog er vanskeligere å holde på kurs når man ikke er opp i plan. Da må man ofte foreta små bevegelser på rattet for å holde den på kurs.

Noen fordeler med et planerende skrog er:

• Høy hastighet – båten løfter seg på vannoverflaten og trenger derfor ikke å flytte store vannmengder for å gå framover. Det gjør at man enklere kommer opp i fart med riktig motorkraft.
• Bedre drivstofføkonomi – fart i forhold til forbruk blir bedre på grunn av mindre motstand
• Enklere å manøvrere – Det skal lite til for å foreta en kursendring og du er mindre påvirket av strøm og vind når man er i fart
• Stabilitet – når fartøyet er i plan er det veldig stabilt gjennom bølger på grunn av den store overflaten som ligger opp på vannet.

Alle disse fordeler gjør skroget til en veldig allsidig løsning for fritidsbåter. Det er stor fleksibilitet for å tilpasse løsninger for bruksområder og behov.

Et rundt skrog er i mye større grad påvirket av både strøm og vind og samtidig ikke like stabilt for bølger som ikke kommer rett på baugen. Skroget må flytte store vannmengder for å komme frem.

En flatbunn skrog er veldig fint for områder hvor det ikke er bølger, som kanaler og innsjøer og så videre. Hele skroget ligger opp på vannet og det er kun undervannshuset fra en påhengsmotor som er ned i vannet. Ypperlig for områder hvor det er veldig grunt. Flatbunn skrog blir også brukt i svamper kombinert med propeller motor.

Flerskrog ser vi ofte i kombinasjon hvor det er ønsket med mye plass i tillegg til stor oppdrift og samtidig redusert dypgang. Flere skrog bidrar til god stabilitet og reduserer krengning. Det er også en ofte brukt løsning for høyhastighetsfartøy på grunn av stabiliteten og den reduserte motstand.

RIB-skroget har mange fordeler med tanke på stabilitet i høy fart. I tillegg har slike skrog, som er et solid skrog i tillegg til oppdrifts rør på sidene og rundt baugen, et enormt lastekapasitet. De oppblåsbare rør gir i tillegg veldig god stabilitet og gjør den godt egnet til å kjøre gjennom store bølger i alle retninger. Det kreves allikevel en god del erfaring hos skipperen for å unngå nosedive for eksempel. Mer om det senere.

Hydrofoil skroget er en veldig kompleks løsning hvor mye må ligge til rette for å få utnyttet potensialet. Bokstavelig talt betyr hydrofoil “vann-finne”. Under skroget er det montert finner som løfter skroget ut av vannet. Dermed vil kun finnene være ned i vannet når fartøyet er opp i fart. Fordeler er mange, spesielt for større fartøy. Når skroget er ut av vannet vil bølger ha lite effekt på skroget. Skroget flyr nesten over vannet. Allikevel er skroget også følsom for vektfordeling og er det mye teknikk bak dette for å få det til å fungere som det skal. Det er enda lite utviklet for fritidsbåter.

Steppet skrog

Steppet skrog er noe vi ser oftere og er noe som blir benyttet på fartøy som skal oppnå høy fart. Ideen er å tilføre luft under skroget som gir et sterkt redusert motstand gjennom vannet. Resultatet er at det er mye mindre som skal til for å oppnå høy fart.

Denne teknikken har blitt veldig populært i mange sammenheng. Allikevel finnes det ikke noe standard for å bruke et slikt type skrog. Derfor vil mange fartøy med denne løsningen kunne oppføre seg helt annerledes. Det er viktig å huske på når man kjører forskjellige fartøy med et steppet skrog fra forskjellige produsenter.

Et steppet skrog er veldig følsom for manøvrering. Det kan både være til fordel og ulempe. Spesielt i høy fart er et steppet skrog mer utsatt for farlige fartsfenomen enn andre typer skrog.

Vannscooter skrogtyper

Også på vannscootere finnes det forskjellig typer skrog med sine fordeler og ulemper. Det er mindre forskjell, fordi produsenter gjerne ønsker å oppnå et mål om et allsidig skrog til flere typer scootere de produserer. SeaDoo har for eksempel et U- S- og T-skrog som de bruker for 15 forskjellige modeller.

Her velges det mellom komfort, hastighet og manøvrering. Et stand-up skrog trenger ikke å kunne kjøre veldig fort eller komfortabelt for å gjøre det som er formålet med den. Nemlig hopping, spretting og trikse. En 3 seter trenger gjerne et skrog som er tenkt til høy hastighet og samtidig ha god komfort.

For å kunne endre noe på egenskaper har mange vannscootere muligheten til å endre på sponsons. Disse kan skrues av og erstattes med andre typer, for eksempel til å oppnå bedre stabilitet ved å bytte til en bredere type.

Flere begrep

Flare er en utforming av skroget som gjør at bølger som brytes blir ledet vekk fra personer om bord. Man ser det gjerne på fartøy som er tenkt til å kunne tåle høy sjø samtidig som man skal gjøre en jobb på dekk for eksempel. Hurtiggående fiskefartøy bruker gjerne en slik løsning.

Chine er området hvor skroget går over fra bunnen av fartøyet til fartøyets sideflate, også kalt fribord. Man kan ha en hard eller myk chine, alt i forhold til skrogtype. En hard chine er tydelig på planende fartøy og en myk chine finner man for eksempel på eldre treskøyter og seilbåter. Uten hard chine vil et fartøy være mer utsatt for rulling og krengning. Chine har også stor effekt på retningskontroll og stabilitet i svinger.

Steglister hjelper til å løfte skroget ut av vannet når det akselererer. I tillegg blir den en kombinasjon av et v-bunn skrog og en flatbunn skrog hvor stegene motvirker rulling og krengning. På engelsk kalles disse også for “sprayrails” da de hjelper til å redusere sprayen ved siden av fartøyet. I tillegg hjelper listene til forsterkning av skroget og motvirker bevegelser i lengderetning.

Petestep er en patentert løsning hvor steglister er plassert slik at de, i motsetning til vanlige steglister, går på skrå. En fordel av dette er at båten har et par av steglister til hver hastighets-området. Skroget løfter seg fra hakk til hakk framfor at alle steglister blir benyttet i alle hastigheter.

Til slutt

Det er klart at skrogtype henger 100% sammen med formålet med fartøyet. For deg som skal kjøre båt i høy hastighet er det derfor ekstra viktig å sette deg inn i de forskjellig typer og kjenne til begrensninger til disse. Når du ser for deg hvilken fordeler et skrog har kan du også tenke deg fram til hvilken begrensninger den har. Ikke et eneste skrog kan alt eller har alle fordeler, det er alltid enten – eller.

• Hva er formålet? Fritidsfartøy, yrkesfartøy, racerfartøy, redning- eller militærfartøy
• Hvilken krav stilles? Vekt, stabilitet, sjøegenskaper, manøvrerbarhet, hastighet, lastekapasitet og drivstoffeffektivitet.
• Hvem har designet skroget? En eller flere personer?
• Er det et velprøvd konsept eller en av sitt sort?

Begrensninger er rettet mot alt som ikke en del av formålet. I tillegg kommer det andre ting i bilde, som for eksempel produksjonskostnader og effektivitet hos større de større produsenter.