HHK – Propeller: betegnelse og bruk

Propeller betegnelse

Betegnelsen på propeller finner man gjerne markert på senteret mellom blader. Måten du kan tolke det er som følgende.

  • Først beskrives hvor mange blad den har
  • Så kommer diameter
  • Følget av stigningen

Det er ikke alltid at alle disse 3 står markert, for eksempel uten stigningen. Da er det vanligvis også markert med logo eller navn til produsenten. Med den infoen kan du da finne ut av resten.

Rake er vanligvis ikke beskrevet i den sammenheng fordi det er noe som gjelder finjustering og er dermed for de spesielt interesserte.

Materialer

De fleste propellere er laget av et av disse materialer/legeringer:

  • Nibral
  • Rustfritt stål
  • Bronse/messing
  • Aluminium

Alle disse har fordeler og ulemper. Bronse er for eksempel veldig fint til installasjoner hvor det trenges en viss størrelse på bladene og må være tjukk gods for å beholde styrke. Det er dermed ikke godt egnet til raske propellere hvor man er avhengig av tynne blad, lite fleksibilitet og stor styrke.

Noen produsenter bruker Nibral, som er en kombinasjon av NIkkel, BRonse og ALuminium. Det er også godt egnet til planende fartøy, men samtidig er det ikke en veldig hardt løsning som resulterer i fleksibilitet. Man får dermed et tap av moment og toppfart på grunn av det.

Rustfritt stål er nok det mest brukte materiale for fartøy som ønsker å oppnå høy hastighet. Det er både veldig sterkt, sammenlignet med de andre materialer, og er lite fleksibelt. Det sorger for minst mulig kraft-tap. Samtidig er det enkelt å reparere og sveise eller rette ut blad ved behov.

Det er mange kriteria som kommer inn i bildet når det gjelder valg av materiale:

  • Kostnad
  • Effekt
  • Formål

Kostnad gjelder for både produksjon og ettermarked. En produsent ønsker å tjene så mye som mulig, og en måte å gjøre det på er å kutte produksjonskostnader. Samtidig ønsker de at når en trenger en ny propeller, for eksempel etter grunnstøting, at du kommer tilbake til dem for å kjøpe en ny.

Samtidig er det lite fornuftig å produsere en høykvalitets og dyr propeller til en motor som ikke nødvendigvis trenger det. Så der kommer effekt og formål i bildet for valget av materiale.

HUB – Nav

Hubben, eller nav, er en del som er montert mellom propell akslingen og propellen. Den har 2 viktige oppgaver. Den første er å dempe slag mot drivverket når du setter den i for- eller akterover. Den andre er å isolere propellere elektrisk for å unngå galvanisk tæring.

Denne typen er vanligvis montert på alle påhengsmotorer eller drev. På innenbords installasjoner med fast aksling eller vannjet kan det være løst med en demperplate som er montert på flyhjulet eller en flexibel aksling kobling med samme funksjon.

Fleksibel aksling kobling fra Centaflex

Antall blad

Det har mye å si hvor mange blad en propeller har. Flere blad har effekt på følgende punkt:

  • Mindre vibrasjoner – krefter sprer seg over flere overflater
  • Bedre drivstofføkonomi – mindre slip og tap av moment
  • Du kan oppnå høyere hastighet

Også her igjen må man alltid ta valg mellom kostnad vs. effekt.

Flere motorer

Når du har 2 eller flere motorer bør propellere gå i riktig retning. Det er gjerne betegnet med Left Hand (LH) eller Right Hand (RH) markering på propellere. Det er også godt mulig å se det på formen og plasseringen av blader på en propeller. Hvis propellere hadde gått samme vei ville du ha fått en alt for sterk kraft som trykker båten til siden, samtidig som vannstrømmen under båten ville blitt for mye påvirket til å oppnå et godt resultat.

Når man har et oddetall av motorer på båten finnes det ikke et teoretisk riktig svar på hvilken vei motoren i midten skal rotere. Her må man prøve og feile i praksis for å finne ut hvordan man oppnår best mulig resultat.

Når man øker i antall motorer i partall må de som er på samme side av fartøyet, enten styrbord eller bakbord, gå i samme retning. I tillegg er det viktig at styrbord propellere dreier med klokken, og babord propellere mot klokken. Hvis det ikke er slik kan propellere begynne å suge vann fra overflaten mellom propellere og øke sjansen for kavitasjon-skader.

På grunn av disse bestemte dreieretninger på en propeller kan man ikke bare snu tilkoblingen av en girwire på girspaken når man ønsker at en propeller skal snu motsatt vei. På en påhengsmotor er det også viktig at undervannshuset er bygd opp i riktig dreieretning. Du kan ikke montere en motor som har vært montert på styrbord side av et fartøy på babord side, uten å bytte undervannshus eller bare ved å bytte om propellere. Ved mange innenbords-installasjoner er det mulig å gjøre det slik. Det er viktig å være klar over det når man skal gjøre endringer på ditt fartøy.