HHK – Hensyntaking i høy hastighet

Passering av andre fartøy

Når du skal kjøre forbi et annet fartøy er det mange faktorer du må ta høyde for. Gjennom hele manøveren er det viktig å tenke langsiktig og være forberedt på det som skjer etter neste skritt. Her følger de viktigste punkter:

Du må alltid ha klare og gode siktlinjer både forover og bakover når starter forbikjøringen. Samtidig må du være oppmerksom på eventuelle hinder som begrenser dine siktlinjer, som land eller andre fartøy.

Hastighetsforskjellen må være betydelig, spesielt når man skal krysse bølgene fra det andre fartøyet. Hvis forskjellen er lite vil du lenge befinne deg på et sted hvor det er mye strøm og bølger som påvirker stabiliteten til ditt fartøy. Rask og effektiv er måten å gjøre det på.

Du må bestemme deg hvor du skal plassere deg i forhold til det andre fartøyet før du starter forbikjøringen. Bølgene som det andre fartøyet lager er på det mest kraftige rett bak fartøyet og mister kraften desto lenger de er fra fartøyet.

Kursen og hastigheten din i forhold til bølgene du skal krysse har mye å si for å unngå fartsfenomen som tverring og nosedive. Når du kjører med lav hastighetsforskjell og går 90 grader på bølgene som du kjører forbi risikerer du å få en nosedive. Da er det viktig å øke fart for å få moment til å sprette over til neste bølge. Kjører du i høy fart, og krysser bølgende i lengderetning vil sjansen for tverring øke betydelig.

Skrogtypen har også mye å si. Har du et fartøy med en høy baug vil den gå bedre over krappe bølger enn et fartøy med lav baug.

Når du er fører i fartøyet som er størst, eller lager større bølger, må du ta hensyn til bølgene du lager i forhold til det mindre fartøyet. Hold tilstrekkelig avstand slik at begge fartøy kan fortsette så trygt som mulig.

Du må også ta høyde for vær, vind og bølger i forhold til bølgene du skal krysse. Er det stor sjø bør du nok ta litt lengre avstand fra fartøyet for å unngå å havne opp på store kryssende bølgetopper.

I følgende video ser du hva som kan skje hvis du ikke tar høyde for mange av de nevnte punkt ovenfor:

Bølgebaner

Stor sjø vil under vanlige forhold lage et mønster som bølgene danner når de beveger seg gjennom vannet. Dette mønsteret påvirkes av vind og strøm i vannet. I tillegg har bunnforhold også lokalt stor påvirkning på det. Spesielt bølgetype blir påvirket av bunnforhold. På åpne, dype områder får man gjerne langstrakte og rolige bølger, mens på trange eller grunne områder oppstår det ofte bratte og kraftige bølger.

Det er mulig å finne ut av frekvensen til bølgene som kommer, og tilpasse farten og kursen etter det slik at du får en behagelig tur. Selv om det kan være høye og kraftige bølger. Dette konseptet kalles for å kjøre gjennom bølgebaner. Som oftest klarer du også å holde en høyere gjennomsnittsfart hvis du utnytter dette.

Det skal sies at det har mye å si hvilket skrogtype du har her også. Når bølgene er krappe og kraftige er det ikke fornuftig å legge seg tvers på bølgene med et fartøy som har et høyt tyngdepunkt. På akkurat dette er det egenskaper til fartøy med høy stabilitet som utmerker seg. For eksempel RIB eller flerskrog.

U.S. Coast Guard @USCGVideo – YouTube

På bilde over ser du et screenshot fra en video til US Coast Guard fra et området de bruker til å trene opp mannskap i bølgekjøring. Området er et sted hvor en stor elv møter havet som er årsaken til ekstra høye bølger. Fartøyet du ser til venstre er et 47 fots redningsfartøy. Du ser tydelige områder hvor det er bedre å velge kurs for å få en behageligere tur. Du skal alltid prøve å unngå å treffe en bølge som bryter. Hvis det er for seint bør du sørge for at du treffer den baugen først.

Vi linker til videoen her, men legger til at fartøyet brukt under opplæringen er konstruert for akkurat dette, og det vil vanligvis ikke gå like bra med hvilket som helst annet fartøy som ikke er konstruert for dette. Det ser du mot slutten av videoen hvor de rykker ut på at skarp oppdrag.

U.S. Coast Guard @USCGVideo – YouTube

Også skulderen til brytende bølger kan være farlig å befinne seg på da det er mye strøm som påvirker fartøyet. Allikevel er det ikke mange områder i Norge hvor du treffer slike store områder med mange brytende bølger. Brytende bølger er ofte et resultat av en rolig og jevnt overgang fra sjø til land, hvor bølgende bygger seg opp når det blir mindre og mindre plass til vann.

Her ser du noen muligheter til å utnytte bølgebaner.

U.S. Coast Guard @USCGVideo – YouTube

Kursendringer

Det å ta hensyn består også av å se deg rundt før du svinger! Det er noe vil legger stor vekt på under den praktiske delen av kurset. Alltid vær klar over det som skjer bak deg også.

Din Rate Of Turn (ROT) øker med 30% når du øker farten med 10 knop. For å få til trygg og god navigering, spesielt rundt andre fartøy er det viktig å senke farten før du foretar en kursendring.

Samtidig er det viktig å være tydelig og bestemt når du foretar en kursendring for å sikre at de andre fartøy forstår dine intensjoner.

Stopplengde

Det er mange faktorer som påvirker hvor lang avstand du trenger for å stoppe helt opp:

  • Skrogdesign
  • Vind
  • Strøm
  • Bølger
  • Vekt

Det er spesielt viktig å huske på at et fartøy med steppet skrog trenger cirka 30% ekstra avstand for å stoppe helt opp. Dette er en øvelse vi skal gjennomføre under den praktiske delen. Når vi foretar en slik “nødstopp” er det viktig å huske på at hekkbølgen kan komme om bord.

Fartsblindhet og tunnelsyn

Som mennesker blir vi veldig fort vant til fart. Og med det samme blir vi like fort fartsblind. Det er gjerne ytre påvirkninger som har effekt på dette som vind og lyd. Sitter man inne i et styrehus eller bak en god vindskjerm får man ikke de samme farts-inntrykk som en som sitter uten noen form av beskyttelse for elementene. I tillegg er det viktig å følge med på farten din konstant. Etter en kursendring kan du gjerne få medstrøm/vind og øker farten uten at du legger merke til det.

Med tunnelsyn kan synet ditt bli redusert med opptil 80%. Et godt eksempel er videoen av fiskebåten som tverret etter en unnamanøver. Passasjeren måtte mye lenger ut med armen for at føreren så det, sammenlignet med når han ikke så på kartplotteren. Tunnelsynet fokuserer kun på det vi tror er det viktigste. I tillegg er det vår mentale kapasitet som kan trenes til å motvirke tunnelsyn.

Myke trafikanter

Det er også mange andre på sjøen som vi betegner som mye trafikanter. Det er:

  • Badende
  • Kajakker
  • Dykkere

Mange av disse er usynlige for en som kjører i høy fart. Selv om de markerer seg riktig med refleks, lys, flagg og så videre er det vanskelig å se. Er det litt bølger eller mye sollys blir de fort usynlig. Vis derfor spesielt stor hensyn i og rundt friluftsområder!

I alle tilfeller hvor du møter dem er det du som fører av et motorisert fartøy som skal handle. Du skal vise hensyn tydelig og bestemt, du skal vike, du skal senke fart når det trenges.

Det er også viktig å huske på at spesielt hvite elementer, som blåser, forsvinner helt når du kjører mot sollys og lyset reflekterer på vannoverflaten. Du kjøper deg tid ved å senke farten!

Til slutt

Husk a ta hensyn til det du ikke ser. Andre trafikanter som er rundt svingen, omgivelsene bak fartøyet og værmeldingen om en eller to timer. Alt har påvirkning på det du har valgt a ta ansvar for når du kjører i høy fart.

Det er stor risiko forbundet med høy fart! Du må gjøre ditt ytterste for å sørge for at du selv, og andre du tar ansvar for som fører, kommer trygt i havn. Det å ta hensyn tidsnok og bestemt er viktig for å unngå det motsatte.